Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© BONO/Zorio, Gilberto

Gilberto Zorio

Uten tittel (Kano)

Datering:(1989)
Andre titler:Untitled (Canoe) (ENG)
Senza titolo (Canoa) (ITA) (original)
Betegnelse:Installasjon
Materiale og teknikk:kajakk, kobberrør, PVC, kobbersulfatløsning, fløyte, halogenlampe og kompressor
Materiale: Stål, PVC, Kobber , Plast, polyuretan, Polyester
Mål:355 x 780 x 185 cm
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 1990
Inventarnr.:MS-02164-1990
Registreringsnivå:Komplekst objekt
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© BONO/Zorio, Gilberto
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Del av utstilling:Arte Povera ++ Samlingen i perspektiv 8, 2004
Fattig kunst - rik arv. Arte Povera og parallelle praksiser 1968 - 2015 , 2015–2016
Metadata:DigitaltMuseum API

Uten tittel (Kano) er del av:

Da publikum før første gang kom inn i det nye Museet for samtidskunst i Oslo i januar 1990, ble de møtt av et skingrende ul fra Gilberto Zorios mekaniske skulptur Uten tittel (Kano). Verket, som var laget til åpningen, hang som en litt faretruende parabelformet arm i museets trapperom. Samtidig utstrålte det den vektløse elegansen som kjennetegner mange av Zorios skulpturer, enten de motsetter seg tyngdekreftene ved å henge i vaiere, eller er preget av skjør spinkelhet – som Stella, den femtakkede stjernen av stålspyd som museet også hadde anskaffet til åpningen.

Zorios arbeider interagerer ofte med omgivelsene ved bruk av lyd, lys og væsker. Så også Kano, som i tillegg til å fylle museet med skjærende lyd, er utstyrt med beholdere fylt med koboltblå væske som vil endre farge til hvit, dersom romtemperaturen i museet plutselig skulle fyke i været. Allerede som student på akademiet i Torino jobbet Zorio med oksidasjon, elektrisitet og fordamping, ansporet av sin interesse for kjemiske prosesser og alkymi. I 1967 ble han innlemmet i arte povera-gruppen. I tillegg deltok han på kuratoren Harald Szeemanns berømte utstilling «When Attitudes Become Form» i Bern 1969 og på «9 at Castelli» i New York i 1968, hvor han og Giovanni Anselmo ble løftet frem som europeiske eksponenter for en ny, prosessbasert kunst. Ved overgangen til 1970-årene gikk Zorio i gang med «Per purificare le parole», en serie arbeider preget av språklige undersøkelser. Først i 1984 dukket kanoen opp i Zorios ouvre, en form han beskriver som «vannets spyd; det er begjær og drøm … ideen om anstrengelse, erobring, nye land faller».

Tekst: Ingvild Krogvig
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Da publikum før første gang kom inn i det nye Museet for samtidskunst i Oslo i januar 1990, ble de møtt av et skingrende ul fra Gilberto Zorios mekaniske skulptur Uten tittel (Kano). Verket, som var laget til åpningen, hang som en faretruende parabelformet arm i museets trapperom. Samtidig utstrålte det den vektløse elegansen som kjennetegner mange av Zorios skulpturer, enten de motsetter seg tyngdekreftene ved å henge i vaiere, eller er preget av skjør spinkelhet – som Stella, den femtakkede stjernen av stålspyd. Zorios arbeider interagerer ofte med omgivelsene ved bruk av lyd, lys og væsker. Dette gjelder også Kano, som i tillegg til å fylle museet med skjærende lyd, er utstyrt med beholdere fylt med koboltblå væske som vil endre farge til hvit, dersom romtemperaturen i museet plutselig skulle fyke i været. I 1967 ble han innlemmet i arte povera-gruppen. I tillegg deltok han på kuratoren Harald Szeemanns berømte utstilling «When Attitudes Become Form» i Bern 1969 og på «9 at Castelli» i New York i 1968, hvor han og Giovanni Anselmo ble løftet frem som europeiske eksponenter for en ny, prosessbasert kunst.

Guide: Fattig kunst - rik arv