Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© Jenssen, Olav Christopher/BONO

Olav Christopher Jenssen

Uten tittel (Meditasjoner over Georges de La Tour)

Datering:1991–1992
Andre titler:Untitled (Meditations on Georges de La Tour) (ENG)
Meditationen über Georges de La Tour (GER)
Betegnelse:Installasjon
Materiale og teknikk:107 malerier innfelt i tre vegger
Mål:300 x 307 x 368 cm
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 1992
Inventarnr.:MS-02499-1992
Registreringsnivå:Komplekst objekt
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© Jenssen, Olav Christopher/BONO
Foto:Nasjonalmuseet / Harvik, Andreas  Last ned
Del av utstilling:Absolutt installasjon, 2011–2012
Metadata:DigitaltMuseum API

Gløymsla som mikroorganismar i arbeid under den vakkert fernisserte overflata.1
Berlin-baserte Olav Christopher Jenssen (f. 1954) fikk sitt gjennombrudd under den prestisjefylte internasjonale mønstringen Documenta i 1992. Siden har han stilt ut ved sentrale europeiske museer og gallerier, og regnes i dag som en av våre mest anerkjente samtidskunstnere.

Uten tittel (Meditasjoner over Georges de LaTour) (1991–1992) består av 107 små malerier felt inn i veggen; som innriss, eller små vinduer inn til en forunderlig verden. Verket ble laget til Paal-Helge Haugens kritikerroste diktsamling ved samme navn. Jenssen benytter seg ofte av litteratur som inspirasjon, eller som formelementer i form av tekstfragmenter. Tittelen gir arbeidet en ekstra dimensjon, den henspeiler både til Haugens poesi og den franske barokke kunstneren George de La Tour, kjent for sine sakrale, enkle scener i skinnet av flakkende stearinlys.

Installasjonen danner et skille i Jenssens produksjon. Han går fra et tettere mer malerisk billedspråk, til et enklere mer lekent og primitivistisk uttrykk med slektskap til kunstnere som Paul Klee (1879–1940). Men der Klee er tematisk og narrativ, får man inntrykk av at Jenssen nærmest bare hjelper disse – allerede eksisterende – urformene fram. Figurene gir assosiasjoner til organiske fenomener, som rimfrost og fossiler. Et mikrokosmos slik naturen på mystisk vis tar form. Sakralt, men flyktig – egenskaper man også finner i La Tours univers.

Penselføringen varierer fra pastose, brede strøk, til sarte linjer med et tilfeldig og «drodlende» preg. Jenssen inntar en særegen posisjon i europeisk samtidsmaleri; han befinner seg på mange måter utenfor modernismens alvor og postmodernismens ironi. Det er noe selvfølgelig og basalt ved hans uttrykk. Noe skjørt, vektløst og samtidig svært fysisk. Selv sier Jenssen at han ønsker å nå et nullpunkt, hvor bildet ikke lenger trenger en forklaring, men er nok i seg selv.2

  1. Paal-Helge Haugen, Meditasjoner over Georges de LaTour, J.W. Cappelens Forlag a.s. Kleinheinrich, 1993, xi.
  2.  Peter Herbstreuth, «Olav Christopher Jensen: Ausdruck, der keiner Erklärung mehr bedarf», s. 258 i Kunstforum Bd. 156, juni 1994.

Tekst: Line Engen

Installasjonen er inspirert av Paal-Helge Haugens kritikerroste diktsamling med samme navn, som tok utgangspunkt i det sakrale universet til den franske barokkunstneren Georges de la Tour (1593–1652).

Haugens dikt skildrer ikke de la Tours malerier, og Jenssens 107 små oljemalerier på trepanel forsøker heller ikke å illustrere Haugens 36 dikt. Tvert imot avbilder ikke Jenssen noe som helst, han er mer interessert i malingens foranderlige egenskaper og hvordan penselstrøkene setter følelser i sving og åpner opp for fortolkning, på samme måte som ordene i et dikt. Gjenkjennelige motiver og definerte emner er ikke å finne i dette oppbudet av små, innfelte malerier som spres over installasjonens tre vegger. Jenssen forsøker å mane frem stemningen fra Haugens tekster gjennom selve malingens vesen, farger og egenskaper. Han skaper en stedsfornemmelse som er uinnskrenket, tøyelig og endeløs.

Tilskuerens nærhet til så mange malerier skaper en flytende verden, et emosjonelt rom, hvor tyngdekraften begrenses av en fornemmelse av romlig orden og dybde. For-, mellom- og bakgrunnen i det enkelte maleriet bygges opp gjennom lag på lag med maling for å skape et abstrakt billeddikt. Selve kjernen i dette malerimangfoldet er kunstnerens forkjærlighet for tegning. Dette gjør det mulig for ham å arbeide som en dikter med frihet til å skrible og notere samtidig. Det karakteristiske ved de ulike teknikkene smeltes sammen, og når billeddiktene legges inn i treveggen, danner de et eget galleri i galleriet, som rommer en egenartet og høyt skattet samling.

Tekst: Gavin Jantjes
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag