Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© Balka, Miroslaw/BONO

Miroslaw Balka

60 x 20 x 14, 191 x 61 x 54, 191 x 61 x 54, Ø 30 x 44

Datering:(1992)
Andre titler:60 x 20 x 14, 191 x 61 x 54, 191 x 61 x 54, Ø 30 x 44 (POL) (original)
Betegnelse:Installasjon
Materiale og teknikk:stål, terrazzo, jernbøtte, tekstil, salt og elektrisk lys
Teknikk: Sveising, Støpt
Materiale: Stål, Filt, Syntetmateriale, Annet, Tekstil
Mål:Ca. 54 x 450 x 140 cm
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 1994
Inventarnr.:MS-03627-1994
Registreringsnivå:Komplekst objekt
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© Balka, Miroslaw/BONO
Foto:Nasjonalmuseet / Thorkildsen, Morten  Last ned
Del av utstilling:Fattig kunst - rik arv. Arte Povera og parallelle praksiser 1968 - 2015 , 2015–2016
Metadata:DigitaltMuseum API

Miroslaw Balka fullførte sine studier ved kunstakademiet i Warszawa i 1985. Han innledet sitt kunstnerskap med figurative skulpturkomposisjoner, men i slutten av 1980-årene dreiet hans kunstnerskap mer i retning av abstrakte installasjoner i en stram, minimalistisk stil. Menneskeskikkelsen er likevel en grunnleggende referanse i hele hans verk, også i museets installasjon fra 1992.

I et svakt opplyst rom møter betrakteren to større og en mindre metallkasse, med en enslig lampe som lyskilde. Kunstnerens egne kroppsmål danner referanse for gjenstandene, og angir verkets tittel. Oppstillingen og den sparsomme belysningen gir inntrykk av et gravkammer, og bruken av rustent jern gir assosiasjoner til det anløpne, forgjengelige. Den ene store kassen er åpen, og bunnen er dekket av et gult, gummiaktig materiale som kan minne om hud. Oversiden av den andre, lukkede kassen er dekket av terrazzo, et materiale som ble mye brukt i etterkrigstidens boliger og offentlige bygninger. Det forbinder dødssymbolikken med en hverdagslig erfaring.

«Mitt teater er uten skuespillere,» sa Balka om sitt verk i 1990. Museets installasjon fremstår som et tablå, en samling stille rekvisitter med et sterkt ladet, eksistensielt preg.

Tekst: Audun Eckhoff
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Den strenge formale abstraksjonen gjør at Mirosław Bałkas installasjon umiddelbart kan fremstå som minimalistisk. Ved nærmere ettersyn virker den likevel mer kompleks og snarere postminimalistisk i sin innlemmelse av et bredt spekter av materialer og måten den forholder seg til betrakterens kroppslige opplevelse på. Arbeidet består av en mindre og to store rustne stålkasser og en bøttelignende metallbeholder med en lyspære. Den ene av de store kassene er åpen og fylt med et gult lateksskum som gir assosiasjoner til hud, eller mer til noe kroppslig. Det krystalliserte saltet på lateksoverflaten og det sterkt korroderte stålet, indikerer at det har vært saltvann i kassen som så har fordampet. Både størrelsen på kassene og verkets tittel – 60 x 20 x 14, 191 x 61 x 54, 191 x 61 x 54, 30 x 44 – tar utgangspunkt i Balkas egen kropp. Den andre store kassen er lukket med et lokk laget av terrazzo. Det sparsomme lyset forsterker den dystre stemningen i dette rommet, som kan oppfattes som et gravkammer.

Guide: Fattig kunst - rik arv