Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© Boltanski, Christian/BONO

Christian Boltanski

Skyggespill

Datering:(1984)
Andre titler:Théâtre d'ombres (FRA) (original)
Betegnelse:Installasjon
Materiale og teknikk:figurer av diverse materialer på stativ, halogenlamper og vifte
Mål:Variable mål
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 1994
Inventarnr.:MS-03655-1994
Registreringsnivå:Komplekst objekt
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© Boltanski, Christian/BONO
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Del av utstilling:Kunst 2, 2005–2007
Absolutt installasjon, 2011–2012
Metadata:DigitaltMuseum API

Den franske kunstneren Christian Boltanski tar i sine følelsesladde arbeider opp spørsmål fra nyere historie. «Jeg er halvt jødisk, halvt kristen … Mer eller mindre alt jeg gjør, handler om holocaust.»1

I installasjonene sine omformer Boltanski konkret politisk og personlig historie til universelle kunstverk som har en åpenbar menneskelig dimensjon i ordets videste forstand. Hovedtyngden av kunstnerskapet hans består av store teatrale installasjoner hvor betrakteren inviteres til å delta fysisk. Etter dette første fenomenologiske møtet med arbeidet, er det vanskelig å ikke bli følelsesmessig berørt.

Arbeidene har ofte en enkel, men skjør utførelse. De trekker gjerne veksler på universell ikonografi og har et anstrøk av demonstrativ skjødesløshet. I sitt théâtre d’ombres (skyggeteater) fra 1984 bruker han små håndlagde, enkle metallfigurer i primitiv stil, satt sammen av metallplater og ståltråd. Man kan se gjenferd, skjeletter, masker, skumle ansikter og en hodeskalle. Alt henger fra en enkel metallramme som er plassert på gulvet i visningsrommet. Spotlamper plassert ved gjenstandene får dem til å kaste forstørrede skygger på veggene.

Til grunn for arbeidet ligger barneritualer. Her tas livets og dødens dans til et uklart grenseland. Opplevelsen er ambivalent – lattervekkende og trist på samme tid. Boltanski sier selv at han alltid har vært fascinert av barndom. Han føler vi alle bærer et dødt barn i oss.2

  1. Steinar Gjessing, «Christian Boltanski. An Interview», Terskel, 11, (1994), 43.
  2. Günter Metken, «Christian Boltanski. Memento Mori and Shadow-Play», Terskel, 11, (1994), 21.

Tekst: Andrea Kroksnes

Christian Boltanski tar i sine følelsesladete arbeider opp spørsmål fra nyere historie. «Jeg er halvt jødisk, halvt kristen … Mer eller mindre alt jeg gjør, handler om holocaust,» sa han i et intervju i 1994.

Boltanski omformer konkret politisk og personlig historie til kunstverk som har en åpenbar, universell menneskelig dimensjon. Hovedtyngden av kunstnerskapet hans består av store teatrale installasjoner hvor betrakteren inviteres til å delta fysisk. Etter dette første fenomenologiske møtet med arbeidet, er det vanskelig å ikke bli følelsesmessig berørt.

Arbeidene til Boltanski har ofte en enkel, men skjør utførelse. De trekker gjerne veksler på universell ikonografi, og har et anstrøk av demonstrativ skjødesløshet. I sitt skyggeteater fra 1984 bruker han små håndlagde, enkle metallfigurer i primitiv stil, satt sammen av metallplater og ståltråd. Man kan se gjenferd, skjeletter, masker, skumle ansikter og en hodeskalle. Alt henger fra en enkel metallramme som er plassert på gulvet i visningsrommet. Figurer belyst av spoter kaster forstørrede skygger på veggene.

Til grunn for arbeidet ligger barnlige ritualer. Her tas livets og dødens dans til et uklart grenseland. Opplevelsen er ambivalent – lattervekkende og trist på samme tid. Boltanski sier selv at han alltid har vært fascinert av barndom, og han føler at vi alle bærer et dødt barn inne i oss.

Tekst: Andrea Kroksnes
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag