Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© BONO/Calzolari, Pier Paolo

Pier Paolo Calzolari

Rapsodie inepte (Infinito) (ITA)

Datering:(1969)
Betegnelse:Materialbilde
Materiale og teknikk:tobakkblader, tinn, neon, transformator
Teknikk: Blandet teknikk
Materiale: Organisk materiale, Bly, Glass, Tinn
Mål:218 x 296 cm
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 1998
Inventarnr.:MS-04065-1998
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© BONO/Calzolari, Pier Paolo
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Del av utstilling:Kunst 4. Verk fra samlingen 1950-2007, 2007–2009
Fattig kunst - rik arv. Arte Povera og parallelle praksiser 1968 - 2015 , 2015–2016
Metadata:DigitaltMuseum API

Rapsodie inepte (Infinito), som kan bety «udugelig rapsodi», er den tvetydige tittelen på Pier Paolo Calzolaris tre meter brede veggskulptur, formet som et uendelighetstegn og dekket av brune tobakksblader og neonskrift som lyser rapsodieinepte. I oldtidens Hellas ble «rapsodi» brukt om bruddstykker av større dikt. Calzolaris verk peker mot den samme dobbeltheten: Det er både skjørt og fragmentarisk, samtidig som det i en enkelt sveipende linje peker mot en ufattbar uendelighet. Hva denne rapsodien symboliserer er usikkert. Er det kunstens begrensende evne til å fange det virkelige, det vesentlige? Eller er verket er bilde på hvordan man som menneske er henvist til å fortolke verden via utilstrekkelige bruddstykker?

Selv om Calzolaris materialer er hverdagslige, kombineres de på måter som antyder at vi står overfor noe større, enten det er et filosofisk spørsmål eller en åndelig erfaring. Innlemmet i arte povera i 1968, skiller han seg ut fra de andre i gruppen ved at arbeidene, på tross av eksentriske materialkombinasjoner, ofte gir en fornemmelse av noe arkaisk og melankolsk. Et av flere tilbakevendende elementer i Calzolaris kunstnerskap er is og ising, det preger også det andre arbeidet av kunstneren som finnes i museets samling. Senza titolo (1990) er et monokromt «maleri», der den gåtefulle hvitfargen ikke skyldes maling, men frost fra et kjøleelement. Ifølge kunstneren er det et forsøk på å gjenskape den «rene hvitheten» av sollys som treffer marmor.

Tekst: Ingvild Krogvig
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Rapsodie inepte (Infinito), som kan bety «udugelig rapsodi», er den tvetydige tittelen på Pier Paolo Calzolaris vegg­skulptur, formet som et uendelighetstegn og dekket av brune tobakksblader og neonskrift som lyser rapsodie inepte. Med tobakksblader, tinnremser og neonlys skaper han en dialog mellom naturlige og kunstige materialer og deres grad av forvandling. Selv om Calzolaris materialer er hverdagslige, kombineres de på måter som antyder at vi står overfor noe større, enten det er et filosofisk spørsmål eller en åndelig erfaring. Ofte anvendte han også organiske materialer som tobakk og mose, og lot den organiske metamorfosen inngå som en del av verket, slik at også tiden ble inkorporert som en bestanddel. Innlemmet i arte povera i 1968, skiller han seg ut fra de andre i gruppen ved at arbeidene, på tross av eksentriske materialkombinasjoner, ofte gir en fornemmelse av noe arkaisk og melankolsk.

Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag
Guide: Fattig kunst - rik arv