Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© BONO/Kapoor, Anish

Anish Kapoor

Når jeg er gravid

Datering:1992–1998
Andre titler:When I am Pregnant (ENG)
When I am Pregnant (ENG) (original)
Betegnelse:Skulptur
Materiale og teknikk:glassfiber og pigment
Teknikk: Glassfiber, Maling
Materiale: Gipsplate, Tre, Gips
Mål:variable mål
Emneord:Bildende kunst
Inventarnr.:MS-04614-2002
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© BONO/Kapoor, Anish
Foto:Nasjonalmuseet / Harvik, Andreas  Last ned
Del av utstilling:Absolutt installasjon, 2011–2012
Metadata:DigitaltMuseum API

Ideen til verket When I Am Pregnant (1992–1998), fikk kunstneren under en reise til den kjente fjellformasjonen Uluru i Australia. I notatene hadde han skrevet: «white form on white wall».1 Det er akkurat hva verket er. Ved første øyekast oppleves utstillingsrommet helt tomt – veggene fremstår som hvite og nymalte, og gulvet er tomt for gjenstander. Ut fra en av veggene har det est ut en rund form som ligner på en høygravid mage. Ingen kanter og grenser definerer formen. Den bare «er». Installasjonens flytende karakter virkeliggjøres i mellomrommet mellom kunst og arkitektur; det er et monokromt maleri, en skulptur og en installasjon, samtidig som det er en vegg.

Verket fremstår både som et dødt objekt som forkaster det biologiske samtidig som den også relaterer seg direkte til det kroppslige. «Kroppsfragmentet» påkaller resten av kroppen. I fraværet av denne resten skapes det en forstyrrende følelse av at noe ikke er helt som det skal være. Reduseringen av kroppen til et «ikke-objekt» markerer passasjen mellom det materielle og det immaterielle, og inviterer oss til å se utover det som fremtrer for det blotte øyet.

Det finnes en parallell mellom en mage, som beholder og bærer av nytt liv, og den struttende formen i museumsrommet. I området bak den oppsvulmede «magen», kan det finnes noe fast og levende – noe substansielt. Tomrommet trenger altså ikke bare å være et rom uten innhold, men det kan gjennom betrakterens projeksjoner fylles med mening og substans.

  1. ”Anish Kapoor”, Royal Academy of Arts, London, utstillingskatalog, 2009, s. 29

Tekst: Ahnikee Østreng

Anish Kapoor ble født i Mumbai i India, men flyttet til London for å studere kunst. Skulpturene hans tar gjerne for seg ulike motsetningspar, som rom og materiale, fravær og nærvær og refleksjon og absorbering. Ifølge Kapoor fungerer skulptur fordi «den er kroppen». Skulptur er en ordløs kommunikasjonsform om menneskelig nærvær som setter i gang en samtale mellom tilskueren, gjenstanden og kunstneren.

Sent i 1980-årene avla Kapoor et besøk til Uluru (tidligere kjent som Ayers Rock) i det midtre Australia, denne enhetlige sandsteinsmassen som rager opp fra jordens overflate. Men for Kapoor fremsto Uluru verken som enhetlig eller som en solid masse. Den inspirerte ham til å lage en skulptur som stikker ut fra galleriets hvite vegg som en gravid form. For at formen skulle oppleves som gravid, måtte den være oval og ikke rund.

Han la merke til at da han «jevnet den ovale formen ut i veggens flate overflate, skjedde noe bemerkelsesverdig – formen forsvant». Sett forfra antydes formen ved en uklar skygge på veggen. At skulpturen stikker ut fra veggen som en oval form, kan bare ses fra siden. Skulpturen forener nærvær og fravær ved å få verkets stoff til å forsvinne inn i dets stoffløse subjekt, på samme måte som leire forsvinner når den er blitt til en potte. Sammenliknet med hans monumentale offentlige verk, virker denne forholdsvise lille skulpturen som en underfundig kommentar til den skaperkraften som ligger i kreative ideer.

Tekst: Gavin Jantjes
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag