Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© Munthe-Kaas, Herman/Blakstad, Gudolf

Blakstad & Munthe-Kaas Arkitekter (arkitektkontor)
Den Norske Odd Fellow-orden (oppdragsgiver)

OFO. Odd Fellow-gården
OFO (original)

Datering:Ca. 1931
Andre titler:Proposal for the Odd Fellows Building (ENG)
Betegnelse:Konkurranseutkast, Eksteriørperspektiv
Materiale og teknikk:Gouache på papplate
Dekorteknikk: Gouache
Materiale: Pappmasjé, Papir
Mål:397 x 702 mm
Emneord:Arkitektonisk tegning
Klassifikasjon:Arkitektur
Motivtype:Arkitektonisk
Motiv – sted:Stortingsgata 28, Sentrum, Oslo, Norge
Stil:Funksjonalisme
Ervervelse:Gave til Norsk Arkitketurmuseum 1988
Inventarnr.:NAMT.bmk738.001
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Opphavsrett:© Munthe-Kaas, Herman/Blakstad, Gudolf
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Metadata:DigitaltMuseum API

På den såkalte «Bestefarstomten» i Oslo ble det i 1931 utlyst en arkitektkonkurranse om Odd-Fellows nybygg. Konkurranseprogrammet speilet funksjonalismens ideal om det flerfunksjonelle bygg; foruten kontorer og butikker skulle det også være kino, revyteater, musikksal og lokaler til Odd-Fellow-ordenen. Det ble ikke kåret noen vinner. OFO av Blakstad og Munthe-Kaas og 100% av Leif og Ernst Torp fikk delt annenpremie.

I dette perspektivet ser vi bygningen fra nordøst mot hjørnet av Stortingsgaten og Olav Vs gate. Komposisjonen av de kubiske volumene og tårnaksentueringen minner om Haugesund rådhus. Samtidig er det en råhet i det visuelle uttrykket som får fram den nye betongteknikkens muligheter. Det har fasader med sammenhengende vindusbånd og transparente trapperom som slipper inn mye lys. Byggets ulike funksjoner ble ikke lenger uttrykt gjennom form og symboler – det var reklameskiltene over inngangspartiene som fortalte om husets ulike typer lokaler.

For å fange betrakterens blikk, er den dynamiske moderne byen visualisert med bruk av collage-teknikk, utklippede fotografier og tegninger av moderne automobiler og smilende moteriktige modeller som sprader opp Stortingsgaten. Collage var tidlig brukt av De Stijl-arkitekter som Cornelius van Eesteren. Grepet bringer inn en tvetydighet: ble figurene plassert inn for å knytte utkastet til en avantgarde-strategi eller av kommersielle hensyn for å vekke en positiv appell om det moderne liv?

Tekst: Espen Johnsen
Fra "Høydepunkter. Arkitektur", Nasjonalmuseet 2016, ISBN 978-82-8154-118-4

Høydepunkter. Arkitektur