Fysisk og kjemisk institutt

Denne presentasjonstegningen bærer med seg elementer fra den nesten ti år lange prosjekteringsfasen og ligger nokså tett opptil anlegget som ble oppført. Et monumentalt og renskåret volum er lagt symmetrisk om Pedersens panoramiske akse, med en høy sentralhall i midten. Tilnærmet sammenhengende vindusbånd og en frittsvevende baldakin erstatter en sentral rotunde fra tidligere versjoner, som var påvirket av klassiske romerske og amerikanske idealer for universitetsanlegg. Stram symmetri viderefører nyklassisistiske trekk fra konkurranseutkastet «Fond», mens tegneteknikken, penn og blyant på transparentpapir, fraviker den gjeldende akademiske tegnetradisjonen.

Arkitektene hadde siden 1927 agitert for en «tidsmessig arkitektur», men da Fysisk og kjemisk institutt sto ferdig i 1936, tegnet så å si alle norske arkitekter funksjonalistisk. Tegningens strenge aksialitet, modernistiske fasader og silhuetter av mennesker i moteriktige plagg, viser arkitektenes evne til å omfavne det nye innenfor faste rammer. Bygningen etablerte Sverre Pedersens ordensprinsipper, som ble førende for universitetets senere utvidelser. Fra den øverste etasjen kan man fortsatt observere sporene etter aksen; sørover mot Frognerkilen og nordover mot den nå fullt utbygde Blindern-campusen.

Tekst: Nina Berre