Rustning

Keyser ble tidlig opptatt av kubismen, men orienterte seg etter hvert mot abstraksjon og et avklaret, plangeometrisk uttrykk. Hennes bilder fra denne tiden domineres ofte av en dempet gråtoneskala og et spill med klart avgrensete former. Noen ganger ses fragmenter av figurer, stilleben, interiører eller arkitektoniske strukturer. I Rustning er rene, flate former satt opp mot, eller over, hverandre på en måte som skaper et grunt, fortettet lagdelt rom. Innslaget av sterkt rødt mot hvitt skaper en sprelsk, dynamisk kontrast til det sobre valørspillet. Det er den moderne tids former, overflater og strukturer som kommer til uttrykk her. Bildet synes uløselig knyttet til maskinens, industriens og teknologiens tidsalder.

Etter å ha deltatt på en mye omtalt såkalt skandaleutstilling hvor skandinavisk kubisme ble presentert i 1927, modererte Keyser sitt uttrykk i retning av det figurative. I ettertid er det imidlertid særlig hennes mest radikalt forenklete bilder fra 1920-årene som påkaller størst oppmerksomhet og interesse. Gjennom disse har hun etter hvert blitt en selvfølgelig del av fortellingen om norsk kunst fra det tjuende århundret.

Tekst: Øystein Ustvedt