Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.
© BONO

Mario Merz

Forskyvninger av jorden og månen på en akse

Datering:(2002)
Andre titler:Movements of the Earth and the Moon on an Axis (ENG)
Spostamenti della terra e della luna su un asse (ITA) (original)
Betegnelse:Installasjon
Materiale og teknikk:metallstenger, glass, klemmer, kvister, leire og neon-rør
Teknikk: Blandet teknikk
Materiale: Metall, Glass, Tre, Leire
Mål:300 x 1500 cm
Emneord:Bildende kunst
Ervervelse:Kjøpt 2004
Inventarnr.:NMK.2004.0338
Registreringsnivå:Komplekst objekt
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene
Opphavsrett:© BONO
Foto:Nasjonalmuseet / Thorkildsen, Morten  Last ned
Del av utstilling:Arte Povera ++ Samlingen i perspektiv 8, 2004
Mario Merz. Forskyvninger av jorden og månen på en akse. Tegninger av Mario Merz., 2004
Fattig kunst - rik arv. Arte Povera og parallelle praksiser 1968 - 2015 , 2015–2016
Metadata:DigitaltMuseum API

Mario Merz er en av de fremste representantene for den italienske arte povera– bevegelsen. Han arbeidet med «fattige» funne materialer og var interessert i det skapende potensialet som oppstår av motstridene prinsipper i naturen og sivilisasjonen. Men først og fremst var han opptatt av spørsmål om grunnleggende eksistensielle behov.

I 1968 laget Merz sin første iglo-installasjon, som siden ble et ledemotiv i hans oeuvre. Bakgrunnen var kunstnerens ønske om å skape en gjenstand som var løsrevet både fra veggen og fra skulptur i tradisjonell forstand. Resultatet ble en iglo formet som en halvkule, som hviler på gulvet og danner sitt eget rom. For Merz er dette den «ideelle organiske formen …, både en verden og et lite hus … en syntese, et komplekst bilde.» Utformet i utallige varianter opp gjennom årene, i et vidt spekter av ulike materialer, er disse igloene forgjengelige, som nomadenes. I motsetning til deres, gir imidlertid Merz’ igloer verken ly eller beskyttelse, satt sammen som de ofte er av glass, stein, kvist, leire og skarpe metaller. De refererer til et arketypisk bosted, og er samtidig et symbol for det metafysiske rom, himmelens kuppel og universet.

Merz assosierte gjerne kunstneren med nomaden som alltid er i bevegelse, følte seg hjemme overalt og knyttet både til naturen og til kulturen. Igloen ble den metafysiske formen som rommet Merz’ tro på kunst som noe forgjengelig og skiftende, og samtidig ubønnhørlig bundet til jorden og til omgivelsene. Kunstverket så han som et oppholdssted, som kunstnerens bolig. Igloen ble hans habitat.

Tekst: Karin Hellandsjø
Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Mario Merz er en av de fremste representantene for den italienske arte povera-bevegelsen. Han arbeidet med «fattige» funne materialer og var interessert i det skapende potensialet som oppstår av motstridene prinsipper i naturen og sivilisasjonen. Men først og fremst var han opptatt av spørsmål om grunnleggende eksistensielle behov. I 1968 laget Merz sin første iglo-installasjon, som siden ble et ledemotiv i hans oeuvre. Utformet i utallige varianter opp gjennom årene, i et vidt spekter av ulike materialer, er disse igloene forgjengelige, som nomadenes. Merz’ igloer gir verken ly eller beskyttelse, satt sammen som de ofte er av glass, stein, kvist, leire og skarpe metaller. De refererer til et arketypisk bosted, og er samtidig et symbol for det meta­fysiske rom, himmelens kuppel og universet. Merz assosierte gjerne kunstneren med nomaden som alltid er i bevegelse, følte seg hjemme overalt og knyttet både til naturen og til kulturen. Hans igloer kan ses som et eksempel på arte poveras romantiske fascinasjon for radikalt alternative boformer. Igloene er blitt tolket som politisk motiverte arkitektoniske inngrep som gjør motstand mot koloniseringen og privatiseringen som preger vår livsverden.

Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag
Guide: Fattig kunst - rik arv