En av oljeindustriens hovedutfordringer er håndteringen av egne restprodukter. Prosjektet Boliger på Buøy gjenspeiler Helen & Hards interesse for gjenbruk av utrangert materiale fra norsk oljeindustri.
Modellen, utført i papp og pleksiglass, viser fire boligbrakker som i 1970-årene var tilknyttet offshore-sektoren, og som Helen & Hard bygget om til 80 rimelige og fleksible leiligheter for førstegangsetablerere. I stedet for å rive de fraflyttede blokkene, tok arkitektene vare på brakkenes våtromssoner og fleksible konstruksjonssystem. De opprinnelige, 19 kvadratmeter store pendlerleilighetene ble forvandlet til åpne, fleksible leiligheter i ulik størrelse med nye glassfasader fra gulv til tak.
Den lysende gule fargen som ofte tas i bruk i offshore-installasjoner, er gjentatt i blokkenes fasadematerialer. Sammen med det stansede løvetannmotivet i rekkverkenes aluminiumsplater, framstår boligene på Buøy både som en kontrast til det nærliggende Rosenberg verft og den omliggende etterkrigsarkitekturen, og som en tilnærming til det samme miljøet.
I et samfunn i rask forvandling får også bygninger begrenset levetid. Avindustrialisering og omorganisering har etterlatt bygningsmasser hvor transformasjon kan bidra til å gi arkitekturen en ny funksjon og identitet. Helen & Hard har siden oppstarten i 1996 stått for flere eksperimentelle transformasjonsprosjekter der hensynet til miljøet står i fokus. Kontoret har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sine arbeider.
Tekst: Anne Marit Lunde
Fra "Høydepunkter. Arkitektur", Nasjonalmuseet 2016, ISBN 978-82-8154-118-4