Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Fri bruk.

Peter Fredrik Wergmann

Christiania

Datering:1835
Andre titler:Christiania (ENG)
Betegnelse:Grafikk
Materiale og teknikk:Håndkolorert litografi på papir
Teknikk: Litografi
Dekorteknikk: håndkolorert
Materiale: Papir
Mål:402 x 492 mm
Emneord:Bildende kunst
Motiv:Bygning
Motivtype:Arkitektonisk, Byprospekt
Motiv – sted:Oslo, Norge
Ervervelse:Kjøpt 2013
Inventarnr.:NMK.2013.0227
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Del av utstilling:Klassisk Christiania. Norge 1814, 2014
Metadata:DigitaltMuseum API

Relaterte objekter (Samme Akerhus festning-motiv):

I norsk kunsthistorie er Wergmann mest kjent som teatermaler og dekoratør, blant annet dekorerte han to spisesaler i Det kongelige Slott i pompeiansk stil. I 1830-årene arbeidet han mye med den nye reproduksjonsformen litografi, og han utga flere plansjeverk med motiver fra Norge.

Dette Christiania-prospektet er Wergmanns mest ambisiøse litografi, og unikt i arkitekturhistorisk sammenheng. Hovedbildet er et prospekt over Christiania sett fra Ekeberg. Så vidt vites, er rammen omkring sentralmotivet det eneste samlete samtidsdokumentet over hovedstadens representative bygninger fra 1830-årene. Av de 26 bygningene Wergmann gjenga, er ti revet. Den mest framtredende plassen, midtstilt øverst, viser «Kongeboligen», altså Slottet. Motstykket på nedre rammekant er «Palaiet». Etter at Paleet brant i 1942, er det nærmest radert ut av byens hukommelse, men her er det tydelig rangert som byens nest viktigste hus. Litografiet illustrerer hvordan nye statsinstitusjoner i kjølvannet av 1814 rykket inn i det som fantes av representative lokaler, samtidig som det er en veiviser til datidens viktigste nybygg. Wergmanns «Departementsgården » var opprinnelig et bolighus fra 1600-tallet, senere Kathedralskolens lokaler. I 1799 tegnet den danske arkitekten Charles Stanley (1769–1805) en ny fasade og nytt auditorium for skolen. Hovedgrepet i fasadeendringen var en midtstilt portikus med fire kolossalsøyler. Dette er den eneste kjente avbildingen av den realiserte fasaden.

Tekst: Bente Aass Solbakken
Fra "Høydepunkter. Arkitektur", Nasjonalmuseet 2016, ISBN 978-82-8154-118-4

Høydepunkter. Arkitektur