Vis meny

Last ned bildefil

Lisens:

Fri bruk.

Hjørdis Grøntoft Raknerud

Detalj av portal på Ål kirke i Hallingdal etter gipsavstøpning i South Kensington-museet

Datering:Desember 1898
Andre titler:Detail of Doorway from Aal Church in Hallingdal after Plaster-Cast in the South Kensington Museum (ENG)
Betegnelse:Studie
Materiale og teknikk:Lavering over penn på papir
Teknikk: Lavering, Blekk
Materiale: Papir
Mål:353 x 253 mm
Emneord:Arkitektonisk tegning
Klassifikasjon:Arkitektur
Motiv:Bygning, Kirke, Reiseskisse
Motivtype:Arkitektonisk
Inventarnr.:NMK.2016.0022
Eier og samling:Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto:Nasjonalmuseet  Last ned
Metadata:DigitaltMuseum API

Hjørdis Grøntoft var en av de første kvinnelige arkitektene i Norge. Allerede i 1898 leverte hun tegningene til en stor tregård på Gjøvik (Sandsgården, ferdigstilt 1900). Denne bygningen vitner om at hun hadde hentet ideer både hos sin gamle lærer Hermann Schirmer og som assistent på kontoret til Holger Sinding-Larsen.

Som flere andre Schirmer-elever, fulgte hun rådet om å studere videre i England, og hun bosatte seg i London høsten 1898. Fram mot jul satt hun i South Kensington-museet (senere Victoria & Albert) og tegnet, «da veiret var for koldt til at arbeide ute», som hun formulerte det. Denne tegningen er et fascinerende resultat av at Grøntoft befant seg i et digert museum i London og valgte en avstøpning av en norsk stavkirkeportal som studieobjekt.

I januar 1899 ble hun, som andre kvinne noensinne, tatt opp ved arkitekturskolen på The Royal Academy. Dette året søkte hun flere stipender for å finansiere studiene, men til ingen nytte. Pengemangel sendte henne tilbake til Kristiania. Mellom 1904 og 1907 var hun ansatt som «førstemann » ved byarkitektens kontor i Malmö, før hun giftet seg med Nils Raknerud og slo seg ned i Drammen i 1908. Hun fortsatte praksisen sin der og fikk blant annet oppført Villa Wulfsberg i 1917. Året etter døde hun av spanskesyken.

Hjørdis Grøntoft Raknerud er et eksempel på en arkitekt som underlig nok har vært helt oversett i norsk arkitektur- og kunsthistorie, til tross for sin klart viktige posisjon som kunstner og kvinnelig pioner i både Norge, Sverige og England.

Tekst: Bente Aass Solbakken
Fra "Høydepunkter. Arkitektur", Nasjonalmuseet 2016, ISBN 978-82-8154-118-4

Høydepunkter. Arkitektur